Vårt arbeid

Hvem er vi ?

NORDISK SAMFUNN MOT SMERTEVOLDENDE DYREFORSØK er en dyrevernorganisasjon med medlemmer fra hele landet. Vår fremste oppgave er, i henhold til vedtektene, å arbeide for å bedre forsøksdyrenes kår, og på sikt få en slutt på alle dyreforsøk. VI vet at dette er en svært vanskelig oppgave, så derfor har vi, som det fremgår av navnet vårt, i første omgang sett som vår oppgave å få slutt på de smertevoldende forsøkene. Ved siden av arbeidet for forsøksdyrene arbeider vi også med vanlig dyrevern.

Hvorfor nordisk ?

Dette har sin bakgrunn i at det organiserte arbeidet for forsøksdyrenes ve og vel ble startet på Stockholm Slott i 1883. En gruppe mennesker i kretsen rundt prinsesse Eugenie var etter hvert blitt oppmerksdomme på det uhyrlige dyrplageriet som foregikk rundt i laboratoriene. 

De satte seg fore å gi almenheten opplysninger om dette. I dette organiserte arbeidet deltok folk fra både Sverige, Danmark og Norge, og navnet ble derfor satt til Nordisk Samfunn til bekjempelse av det vitenskapelige dyrplageriet. Samarbeidet fortsatte til  begynnelsen av 1900-tallet, men ble avbrudt under den første verdenskrigen. Etter krigen ble nasjonalfølelsen sterk, og i både Norge og Danmark ble det dannet egne nasjonale foreninger. I Norge ble vår organisasjon startet i 1923 under navnet Norsk forening mot viviseksjon. Etterhvert som det nordiske samarbeidet ble gjenopptatt endret organisasjonen navn til Nordisk Samfunn til bekjempelse av dyreforsøk, senere endret til Nordisk Samfunn mot smertevoldende dyreforsøk.

Kan vi bekjempe dyreforsøkene ?

"Medisinske forsøk" har vært drevet i over 2000 år. Det startet ved at man var nyskjerrig på hvordan mennesket så ut inni.

Til dette brukte man i begynnelsen henrettede forbrytere. Alt foregikk i den største hemmelighet, men noe sivet naturlig nok ut. Det ble reagert på at man brukte mennesker til disse forsøkene, og hva var da mer naturlig for "forskerne" enn å ty til dyr, hvilke var aller nederst på rangstigen. Forsøkene på mennesker fortsatte, men forskerne dekket seg under bruk av dyr.

Dyreforsøkene fortsatte oppover i middelalderen. Forskerne hadde nesten ubegrenset adgang på dyr. Folk i alminnelighet hadde ingen anelse om hva som foregikk, så forskerne kunne drive sitt uhyrlige arbeid uforstyrret. Først i siste halvdel av 1900-tallet var trykket fra motstanderne blitt så stort at forskerne innså at de måtte ta hensyn til alle protestene. En viktig årsak til dette var nok at de organisasjonene som arbeidet mot dyreforsøkene endret sin politikk fra ensidig å protestere til et mer formelt samarbeid med forskerne. Man innså at det bare var forskerne selv som kunne gjøre endringer, og givende samarbeid ble innledet på mange felter. På slutten av 1960-årene ble endel yngre forskere opptatt av at det faktisk lot seg gjøre å foreta en del av forsøkene uten å bruke dyr.

Forskning for å finne nye alternativer til bruk av dyr i forsøkene ble så bedrevet i tiden fremover.

Det må være lov å si at denne forskningen ikke hadde prioritet hos forskerne, men noe ble gjort, særlig i utlandet  bl.a. ved John Hopkins Institut i USA. 

NSMSD STØTTER ALTERNATIV-LABORATORIER

Vi må dessverre innse at det er vanskelig å endre rutinene og tankene hos de fleste eldre forskere. Vi har derfor etter hvert funnet ut at veien å gå må være via studentene, det vil si at vi må innarbeide nye tanker og rutiner nedenfra og oppover, ikke motsatt.

Både ved Norges Veterinærhøyskole og ved Universitetet i  Bergen er det nå startet alternativlaber, bl.a. ved hjelp av økonomisk støtte fra oss. Såsant vår økonomi tillater det vil vi også i årene fremover støtte disse så godt vi kan. Labet ved NVH er kommet endel lengre enn ved UIB, så de trenger nok mer støtte enn NVH.

 Dyremodellene som studentene kan trene på er veldig   realistiske men koster ganske mye, (en katt kan koste opp til 25000 kroner) så det er ikke bare i oppstarten det trengs midler. 

Det er gledelig at studentene har mottatt tilbudet fra alternativlabet med stor glede, og har gitt utrykk for at de er glade for at de slipper å trene på levende dyr.

Etter at hun tidligere iår sluttet ved NVH fant ikke NVH midler til å opprettholde databasen. Da det er uhyre viktig at databasen ikke sakker akterut besluttet NSMSD å dekke en 50 prosent-stilling for henne, foreløpig for 3 år.

Det arbeidet hun vil utføre vil administreres av Norecopa. Karina var også drivkraften ved starten av multimediarum ved NVH. Her kan studenter og andre trene på dyremodeller i stedet for på levende dyr, noe som er blitt uhyre godt mottatt av studentene.

Hvordan få kontakt med oss

Du kan nå oss pr. post til Bærumsveien 476, 1351 Rud, eller på telf. 67539160. Dessverre har vi ikke råd til å ha noen til å betjene kontoret til daglig. Du kan også kontakte oss på mail: kcarlber@msn.com,  knutcarlberg@outlook.com (til formannen) eller: nordissa@online.no.(redaktøren)